Vanilje, gjørme og Ramsamsam i Madagaskar

Sist lørdag dro vi på en tredagers tur fra Antalaha på østkysten av Madagaskar og inn i landet. Planen var, først to timer med bil, med påfølgende to timer med motorbåt opp elva.
Som det er her i Madagaskar, ja så blir fort to planlagte timer med bil til mere enn tre. Veien var skikkelig gjørmete og selv om vi bare kjørte oss skikkelig fast en gang så. Rykte vi masse tid på å hjelpe en lokal Taxi-Brousse som ikke hadde klart å komme seg videre uten vår hjelp.
Etter at vi ankom landsbyen hvor vi skulle ta båten fra visste det seg at den ikke hadde hatt nok bensin til å kjøre helt frem, så vi måtte prøve å kjøre litt videre. Før vi startet den etappen stakk vi innom en bod der de stolte Bontaka, små runde friterte banankaker som er laget av bare banan og mel og som smaker helt nydelig.
Med magen full av Bontaka prøvde vi å kjøre videre, med ettertrykkelig på prøvde, for langt kom vi ikke. Den siste biten av veien bort til der båten lå måtte vi gå til fots, noe som var lettere sakt enn gjort på en skikkelig såpeglatt gjørmete vei. En av oss hadde fått skiftet farvel på både bukse og skjorte fra grå til skikkelig rødbrun før vi ankom båten, og det var heldigvis ikke meg. Må bare si jeg ergret meg litt i mitt stille sinn, siden jeg hadde vasket både buksa og skjorte for hånd dagen før…
…men det viktigste var, ingen beinbrudd og ingen ødelagte kamera!

Etter å ha kommet oss ombord på båten, en liten stålpirog med påhengsmotor, hadde vi en nydelig båttur opp elva og enda lengre vekk fra sivilisasjonen.

Vi ankom en liten landsby og ble oppvartet med en nydelig middag. Etter å ha fått sakene våre inn i Bungalowen vår, tok vi oss en spasertur gjennom landsbyen.

Denne lille landsbyen lever hovedsakelig av vaniljeproduksjon og overalt hvor vi gikk luktet det vanilje. Det var tydelig at de ikke hadde hatt mye turisme frem til nå (håper det også forblir slik) for alle var vennlige og ingen tigget om penger, såpe eller andre gaver…
…bortsett fra en da, som ikke hadde mere penger til å kjøpe enda en liten flaske med rom. Men han hadde synlig fått i seg nok for den dagen, samtidig som jeg ikke er den rette til å tigge om penger for alkohol til 😉

Bungalowene bar også preg av at de ikke ble noe særlig brukt. De hadde en ok størrelse, skikkelig gode madrasser (en drøm for ryggen min), men balkongen var nesten morknet bort og alle lampene som hang rundt om fungerte ikke (generatoren var inne i landsbyen).
Men for oss to i to netter var dette en ypperlig plass å være på. Bungalowene lå 5 minutter spasertur utenfor landsbyen med utsikt ned mot elva. Vi hadde en nydelig stjernehimmel den første kvelden og kunne se „Sydens kors“ veldig tydelig. Kameleoner og forskjellige fuglearter hadde vi også rett utenfor husveggen, og med en stillhet som bare ble akkompagnert av fuglesang var dette sammenlignet med byen Antalaha som vi kom fra som å komme til paradis.

Hovedgrunnen til at vi reiste til denne lille landsbyen var at vi skulle gjøre noen forberedelser for ett tysk tv-team som kommer neste uke. De skal lage en dokumentasjon over vaniljeplantasjer i Madagaskar og jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet.

Er også spent på om filmteamet vil se noen av barna synge og danse til sangen Ramsamsam..
…for når jeg dro var det minst 40-50 unger som hadde lært denne sangen i løpet av bare to dager. Den første dagen sang jeg Ramsamsam med bare noen få jenter og neste dag når jeg etter å ha vært ute og sett på vaniljeplantasjen kom gående tilbake til landsbyen hadde de visst ventet på meg…
…og nå var det både gutter og jenter i forskjellig alder og alle ville synge Ramsamsam 🙂
Skikkelig morsomt å kunne gi barna noe de kan gi videre – og til det er sangleker noe av det beste en kan „ha meg seg i sekken“ ( jeg for min del har hatt hjelp av ett par kjente og filmet noen sangleker på mobilen min, slik greier jeg også å huske de jeg ikke kjenner så godt midt ute på landsbygda).

Er nå tilbake i Antalaha. Kjenner på kroppen at det er anstrengende med en skikkelig offroadtur, for jeg er etter å ha holdt meg godt fast i bilen, stiv og støl både her og der. Men samme det, stølheten forsvinner og minnene om alt det koselige blir godt forsvart nåde her online og i min innere reisedagbok ❤️😃❤️

Ellen. 28.07.2015

PS: har dessverre ikke den beste internetforbindelsen, så filmen der ungene synger av full hals får komme på Youtube senere. Men de av dere som er venn med meg på Facebook kan ta en titt på filmen der. 😃🎶😮🎶😃

Under ett par bilder fra de siste dagene:

image

image

image

Print Friendly
Dieser Beitrag wurde unter Allgemein abgelegt und mit , , , , verschlagwortet. Setze ein Lesezeichen auf den Permalink.