Compassion Mangoraka

Etter å ha støttet dette senteret (barnehjem og skole)  i 3 1/2 år avsluttet vi samarbeidet med Compassion Mangoraka i 2014. Dette var for oss ingen enkel avgjørelse, men temaer som „manglende åpenhet“, avtalebrudd og lignende førte etter en lang „det går nok bra periode“ til at vi bestemte oss for dette skrittet.

Selv om vi nå har avsluttet samarbeidet velger vi å la disse gamle informasjonene bli på hjemmesidene våre (denne siden + www.tsarabe-madagaskar.ch)

Barnehjemmet Compassion Mangorake ligger like ved flyplassen i Antananarivo og blir styrt av „Sister Clarisse“ og tre andre katolske nonner. Barnehjemmet har plass til ca 30 jenter som bor der fast og en barneskole for nesten 500 barn fra naboområdet. Skolebarna kommer ikke i første rekke for å lære å lese og skrive, men fordi de hvet at visst de deltar i undervisningen får de ett varmt måltid. Dette er også en av hovedgrunnene til at foreldrene lar de gå på skolen istedenfor å hjelpe til hjemme med å knuse store steiner med henden om til grus.

Compassion Mangoraka er ett av mange barnehjem og skoler som får råvarer for å lage ett varmt måltid per dag til barna. Denne maten blir levert fra World Food Program, men siden FN også har måte skjære ned på midlene hender det rett som det er av pengemangel (eller feilplanlegging fra barnehjemmet) at maten ikke rekker så lenge som planlagt. Det er i slike perioder at vår lille organisasjon hjelper til med matleveranser så barna får sitt daglige varme måltid. Dette er for oss veldig viktig, spesiellt fordi vi vet at dette for mange av barna er det eneste måltidet de får per dag.

Sister Clarisse har store planer for Compassion Mangoraka og selv om disse planene er gode tilsvarer de ikke bestandig det vi synest er viktigst. Noen ganger fører dette til at våre forskjellige kulturelle tenkemåter kolliderer litt med hverandre. I slike situasjoner er det for oss alle viktig å kunne snakke åpent med hverandre, spesiellt fordi vi alle vet at motparten egentlig bare vil alt godt for både barnehjemmet og skolen. Hovedproblemet er for oss europeere at det for oss kan være vanskelig å forstå at de fleste afrikanerne lever akkurat i øyeblikket uten å tenke så alt for mye på morgendagen. Egentlig er vel dette for mange i utviklingsland den eneste måten å overleve på uten å miste livsgleden. Dette har ført til at vi har vært nødt til å hjelpe Sister Clarisse med å fordele pengene over tid og ikke gi for store summer på en gang. Dette har vist seg å være en god avgjørelse som lønner seg for begge parter. Mitt håp er at de også med tiden kan lære å legge litt til side for tider når de har for lite penger, men dette målet er inntil videre lagt på is og vi har funnet andre løsninger som passer godt for alle. Nå fungerer det slik at de kan informere PRIORI når de ikke har mere ris og så blir noen fra PRIORI med de til markedet og kjøper inn mat for de neste 2-3 ukene. Vi er heldige som har mennesker vi stoler på i nærheten av barnehjemmet som kan hjelpe oss og dette er også en av hovedgrunnene til hvorfor vi inntil nå (bortsett fra en ny brønn til ett sykehus i høylandet) bare har støttet prosjekt som ligger i eller i nærheten av hovedstaden i Madagaskar.

 

Ett av klasserommene 🙂

 

En stor ladning med kosedyr har funnet veien fra Sveits til Madagaskar 🙂

 

En liten avskjedssang ved den gamle spiseplassen 🙂

Print Friendly