Madagaskarluen.

 

Madagaskarluen

Noen ganger bruker en timer , dager, uker……bedre sakt en hel evighet på å lete frem nye ideer på hvordan en kan hjelpe noen som trenger det eller også animere andre til å hjelpe.

Når en hører snakk om hjelpeorganisasjoner som jobber med forskjellige prosjekt rundt om i utviklingsland blir det fort til at de fleste tror at nå gjelder det enten å åpne lommeboken for å få gitt litt, eller å gjemme den så godt at en kan greie å beholde alt for seg selv.

Selvfølgelig trenger vi i Tsarabe-Madagaskar penger på kontoen vår, spesiellt om nå og da kunne reagere fort og kjøpe inn mat til Compassion Mangoraka når matlageret er, eller nærmere seg slutten og den neste leveringen fra FN ikke er rett om hjørnet. Vi har også i de siste årene vært med å finansere både husreparasjoner etter at en syklon tok med seg store deler av skolen, skolematerial og nytt utstyr som tallerkener, drikkebeger etc. til de nye elevene.

På senteret Tànana-Mirana har vi vært så heldige med god støtte av venner og familie oppe i Norge å kunne kjøpe både en stor tv, DVD-spiller, nye høytalere til dansesalen og om noen uker blir det endelig ett nytt kjøleskap, noe som gjør det mulig å oppbevare matrester over natten så de barna som kommer med tom mage om morgenen kan få noe å spise før skoledagen starter.

Men penger er ikke alt og det også går an å hjelpe til uten å åpne lommeboken!

Vi har vært veldig heldige å ha mottatt masse klær, sko, leker, fotoapparat og tegnesaker som vi regelmessig har tatt med oss eller sendt ned med kunder fra PRIORI. For ett år siden fikk vi ca 50 fotballer som vi på vår rundreise fordelte (med pumpe) i forskjellige skoler rundt om i landet. At vi gir slike gaver til skoler og ikke enkeltpersoner er ett veldig bevisst valg. Det ville ha vært mye enklere å gi til barn som en treffer langs veien, men hva blir da læreeffekten for disse barna? Og er jeg villig til å ta ansvar for å ha oppfordret barna til å bruke tiden på å tigge istedenfor å lære å lese og skrive? Selvfølgelig ikke og derfor tar vi ofte turen innom forskjellige skoler, sykehus og barnehjem.  Det er hver gang en kjempefin opplevelse å få komme inn i ett klasserom hvor 50-60 unger titter spennt bort på en like før isen brytes og den første allsangen starter. Vi prøver hver gang å fortelle de hvor viktig det er å få seg en utdannelse og snakker også ofte om enkle ting som det å vaske henden sine for å beskytte seg mot forskjellige bakterier. Barna sitter der hver eneste gang og lytter konsentrert for dette er kansje den første gangen at en Vazaha (hvit) har funnet veien inn i deres klasserom. Sist sommer endte ett slikt besøk med at sportlæreren arrangerte en spontan fotballkamp som både lærere, elever og de fra reisegruppen (inklusiv sjåføren) var med på. Slike opplevelser forsvinner ikke så lett ut av den innere minneboken, hverken for elevene eller for europeerne som fikk muligheten til å komme helt inn på og ta del i den madagassiske hverdagen 🙂

Så, egentlig startet jeg med tittelen „Madagaskarluen“ og med den vil jeg nå fortsette.

 

Som sakt kommer nye ideer noen ganger når en ikke leter for intenst…

Satt for noen dager på Facebook (kjekk måte å holde kontakt over landegrensene på) og mens jeg så at ei jeg ble kjennt med for over 25 år hadde fått mange fine kommentarer over alt det fine hun hadde strikket og alle de fine mønstrene hun hadde kreert, ja da kom en liten ide dalende 🙂

Denne ideen kom ikke helt av seg selv, men først etter at jeg hadde lest noe om at noen av produktene var blitt laget av restegarn slo tanken meg at dette kanskje kunne være noe for Madagaskar. Jeg visste at noen damer her i Sveits hadde strikket til ett sykehus i Mahajanga og at dette hadde vært veldig vellykket. Man glemmer, eller tenker kanskje ikke på at det i Madagaskar også er vinter (når vi har den såkalte sommeren) og at da gradestokken visste steder kan krype relativt lang ned. Relativt fordi 3-5 varmegrader om natten ikke er kaldt for en nordmann, men når du bor i en stråhytte eller ett enkelt murhus uten noen form for varme og ikke har skikkelige dyner til å dekke deg til med, ja da blir det fort skikkelig rått og kaldt.

Så for å gjøre en snart for lang historie litt kortere…
…jeg sendte Marit noen ord over Facebook og hun tente tvert på ideen 🙂

Nå, bare noen dager etter at hun kreerte en egen Madagaskarlue og spurt om noen flere hadde lyst til å være med å strikke for en god sak er det bare flere og flere som har lyst til å hjelpe til 🙂

461248_312385795559589_1436405756_o

Det skal bli spennende og se hvor dette ender hen og hvor mange nyfødte barn i Madagaskar som med dette prosjektet vil få en liten startgave fra strikkeglade norske kvinner i den neste tiden.

Meg gleder det enormt å se hvor mange som vil være med å hjelpe og med det gjøre en forskjell for noen som har mindre enn ingenting. Ved å hjelpe til, samme med hva så er en ikke bare med på å gjøre hverdagen litt lettere (i dette tilfellet varmere) men disse gavene er også tegn på respekt, anerkjennelse og håp, noe de fleste i Madagaskar ikke er vannt til å få.

 

Så for de av dere som til nå ikke har begynnt å strikke, her linken til Marits strikkeoppskrift.

http://stopp.bloggnorge.com/files/2013/05/luer-til-madagaskar1.pdf

Og samtidlig også en link hvor dere kan se hva hun ellers har kreert av nydelige barneklær.

www.dukkesiden.net

 

Og visst dere ikke kan strikke, ja da kan dere kanskje være med å sponse frakten av alle de små luene som i den neste tiden tar veien fra Norge ned til Madagaskar.

Jeg vil i løpet av sommeren og høsten legge ut bilder av dette prosjektet, så følg med!

 

På forhånd MISAOTRA BETSAKA (1000 takk) til alle som vil være med å strikke og en enda større takk til Marit som tok denne utfordringen til å forme ett nytt prosjekt 🙂

 

PS:visst noen av dere pröver aa komme i kontakt med meg og ikke faar svar tvert, fortvil ikke. Jeg er i Madagaskar fra 10 mai til 28 september og har ikke daglig eller ukentlig tilgang til internett, men saa snart jeg er online kommer det ett svar eller ett nytt bilde eller reportasje her inne  🙂

Print Friendly
Dieser Beitrag wurde unter Allgemein veröffentlicht. Setze ein Lesezeichen auf den Permalink.