Ikke lenge igjen…

Må vel bare innrømme at jeg som så mange andre ofte klager på at tiden går så alt for fort og at den nesten flyr fra meg uten at jeg får gjort alt jeg egentlig vil gjøre…
…men det finnest heldigvis situasjoner hvor jeg er glad for at den går fort og akkurat no som jeg har begynnt nedtellingen til neste tur er slik en situasjon. Om bare 37 dager befinner jeg med i ett fly på vei ned til Madagaskar igjen og to dager senere er jeg så heldig å få dra ut med ett stort lass luer og labber som mange snille strikkeglade damer i Norge har strikket for Madagaskarprosjektet. Vi har faktisk så masse strikk at jeg nå i løpet av sommeren også vil ta kontakt med ett par nye fødestuer som vi kan levere luer og labber til i fremtiden <3
Det siste året har flere hundre nyfødte på fødestasjonene i Tsinjoy, Behenjy og i Ambatolampy fått en liten gave fra oss i Madagaskarprosjektet, en gave som varmer både små ører, tær og hjerter 🙂

PRORI Reisen er heldigvis behjelpelig med å få fraktet ut til de forskjellige helsestasjonene og uten deres hjelp ville det blitt vanskleig og fått delt de ut rundt om i Madagaskar. „Du kan jo sende det med posten, for de har vel posthus der nede også?“ var det en som sa til meg. Ja det kunne vi kanskje ha gjort, men om det da hadde kommet frem er en annen sak. Muligheten til at pakker forsvinner underveis er desverre større enn at de ankommer dit de skal.

Det har vært litt rolig rundt prosjektet de siste måneden, iallefall fra min side. Men i løpet av de neste månedene som jeg får tilbringe nede i Madagaskar skal det bli mere å høre fra meg. Jeg har bestemmt meg for å tilbringe 3-4 dager på den minste av helsestasjonene vi leverer luer og labber til. Denne helsestasjonen heter Tsinjony og er også den samme som Tsarabe-Madagaskar bygget ett nytt personalhus til sist sommer.
Dette blir første gangen jeg får muligheten til å være litt lengre på ett slikt sted og håper å få ett bedre innblikk i hverdagen til de ansatte og også få med meg en fødsel mens jeg er der. Siden jeg ikke snakker mye madagassisk og Antonine ikke snakker så mye engelsk blir det også spennende og se hvor kreativ vi blir til å kommunisere. Jeg for min del hadde tilbud om å få med meg en guide fra PRIORI, men takket bevisst nei. På denne måten blir vi tvunget til å bruke de språkkunnskapene vi har og jeg får også ett mye bedre innblikk en om jeg har noe ved siden av meg som oversetter hele tiden. Men den siste dagen skal Linda fra PRIORI få være med når sjaføren kommer og henter meg – så er jeg garantert at eventuelle ubesvarte spørsmål kan bli stillt og eventuelle missforståelser oppklart før jeg drar tilbake til Antananarivo igjen og setter meg ned foran pc’n for å skrive en rapport om det jeg har opplevd her på nettet.

Jeg både gruer og gleder meg til dette oppholdet og er spennt på hva jeg har å fortelle etterpå.

Frem til da ønsker jeg dere alle en fortsatt fin vår og sier nok en gang MISAOTRA BETSAKA / TUSEN TAKK for at dere er med å strikker for Madagaskarprosjektet.

Her ett par bildet fra noe av det som har funnet veien fra Norge og ned hit til Madagaskarhuset i Basel, Sveits de siste dagene/ukene <3

Foto 1

Foto 2

Print Friendly
Dieser Beitrag wurde unter Allgemein abgelegt und mit verschlagwortet. Setze ein Lesezeichen auf den Permalink.